Herunder kan du finde taler, tekster, powerpoints m.m.
‘Gleden og velsignelsen
ved å være en kristen!’
v. GORDON ELIASEN (tale søndag aften på Plus-Oase 2020, på letlæst norsk)
Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere. Fil.4.4
En av de største velsignelser og gaver Gud har gitt deg og meg, er evnen til å kunne glede oss. Han vil du skal glede deg over livet, ikke bare prøve å holde ut å leve. Da er det nødvendig å ha rett fokus så vi ser hva vi har fått og hva vi kan glede oss over.
Filipperbrevet er et lærebrev i glede og lovsang, midt i en mørk fengselscelle med mange u- bekvemmeligheter. Brevet setter søkelyset på et rikt liv med Gud og i fellesskapet med hverandre. Gleden er grunntonen i brevet, og blir kalt «brevet om gleden».
Paulus skrev Filipperbrevet mens han var fange. Selv om han var i fengsel med trussel om dødsstraff skriver han et gledes brev til sine venner i Filippi, den første menigheten Paulus var med å grunnlegge i Makedonia. Det skjedde på hans andre misjonsreise da han for første gang satte foten på Europas jord. Menigheten bestod mest av grekere, men historien viser at det var også en del romere som tilhørte menigheten i Filippi. Byen hadde status som romersk koloni.
Brevet gjennomsyres av glede over hva Jesustroen betyr for ham. Samtidig utfordrer han mottakerne av brevet til å leve i den samme gleden og takknemligheten over Guds nåde og fred og til å leve i tillit til Jesus Kristus som herre.
Paulus skrev fire brev i fangenskap: Efeserbrevet, Kolosserbrevet, brevet til Filemon og Filipperbrevet som det siste. Han tar også i dette brev et oppgjør med den judaistiske vranglære med omskjærelsen og den falske frihet.
Vi har i dag mange av de samme behov som menigheten i Filippi. Hvis vi stoler på oss selv, glemmer å leve i glede og takknemlighet og lukker øynene for Guds nåde og fred i møte med Gud og hverandre blir livet fattig.
Filipperbrevet setter søkelyset på et rikt liv med Gud og i fellesskapet med hverandre, nær familie, venner, kollegaer og menighetsfellesskapet. Filipperbrevet handler om glede. Og da er ikke gleden en overfladisk følelse som kommer og går, men en glede basert på det å leve sammen med Jesus. Forfatteren, Paulus, er opptatt av Jesus Kristus gjennom hele brevet. Det merkes at tross vanskelige forhold i fengselet får Paulus stadig oppleve at «gleden i Kristus» holder ham oppe og gir han fornyet styrke.
Filipperbrevet består av bare 104 vers. Glede er nevnt over 20 ganger. Det går som en sølvtråd gjennom hele skriftet: Vær glad. Vis glede. Husk: Det er Kristus som er vår gledes kilde.
Vi er skapt i Guds bilde, Vi er skapt med egenskaper som Gud har: Gud har følelser; Han kan sørge, han føler medlidenhet, Gud har sympati, Gud elsker, Gud gleder seg …. Han har lagt gleden ned i oss da vi kom til tro så er det DHÅ som frigjør denne glede i oss.
Glede og takknemlighet er det samme for livet som støtdempere er for bilen. Gleden er ikke i ting, den er i oss! Det glade budskap skal bringes videre av glade mennesker. (Skovgaard Petersen) Fornøyelsene har sin pris, men gleden er gratis. (Nils Kjær)
Gleden som grunnholdning
Hemmeligheten bak Paulus glede var en gjennomtenkt og gjennomlevd holdning: Jeg er glad i Kristus. Det gir en fullkommen glede, ikke fordi følelsene alltid er like stabile, men fordi gleden er forankret i noe utenom meg selv. Jeg har fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
Motsatte av glede er prøvelse og sorg! Det er en lidelsesside i Kristenlivet. Møter mange vanskeligheter og utfordringer i dette jordelivet, sykdom, smerte, tårer, nød, død, sorg, bekymringer m.m kommer i vår vei, ingen går fri, dette er en del av vårt liv her på denne jord. Også her er Bibelen full av trøst og oppmuntrings ord til oss.
Jak 1:2 Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.
2Kor 8:2 De har vært hårdt prøvet i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet.
Når du ser hvem du er «I Kristus», da har du virkelig grunn til å glede deg. Kristus er min rettferdighet, i Ham har jeg helliggjørelse, visdom, forløsning, trøst, glede, håp og fred.
Rom 14:17 Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.
Et glad og takknemlig hjerte
Ord 15:13 Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men hjertesorg bryter ånden ned.
Ord 15:15 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
Døden og Graven er ikke det siste, det er en salighet og herlighet sammen med Jesus som venter den som er frelst! I ventetiden skal du få lov å glede deg og kjenne at gleden i Herren er din styrke.
Jesu gjenkomst og
menighetens opprykkelse
Gordon Tobiassen (tekst på norsk ud fra tale på Plus-Oase 2020)
Overskriften gir nok forskjellige assosiasjoner, noen vil si dette har vi hørt i mange år. Når vil dette skje? Dag og time vet vi ikke, men det vi ser og opplever i dag, viser hvordan profetordet går i oppfyllelse rett for våre øyne. Israel har hatt landet i 72 år siden gjenopprettelsen, Jerusalem er i fokus og er blitt løftesteinen for verdens nasjoner. Russlands sterke nærvær med hærstyrke i Syria sammen med Iran, er det opptakten til GOG krigen? Det etiske og moralske forfall vi ser er et mektig tegn, ingen kan lukke øynene for. Tegnene er mange, det skal snart lyde et rop: Jesus kommer!
Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun. (1 Tess 4:16)
Herren skal selv komme ned. Vi møter i dette verset framtids-scenarier som ligger foran den frelste skare. Menigheten er den store skaren av mennesker på denne vår jord som har tatt imot Jesus som sin personlige frelser, renset i blodet og fått del i et nytt liv. Menighetens opprykkelse, denne dagen er det ikke serafer eller fyrste engler som kommer, nei, Jesus Kristus, vår himmelske brudgom kommer selv ned i lufthimmelen for å hente sin menighet, (bruden) som Han vant seg ved sin død på Golgata kors.
Kristus og menigheten har vært i en lang trolovelsestid som har vart i nær to tusen år, da Han vente hjem til sin Far, Kristi himmelfartsdag. Jesus gav et tydelig løfte: Jeg går bort for å berede sted, når det er ferdig så kommer jeg igjen for å hente dere til meg. For at dere skal være der jeg er. Joh14.2-3.
Tidspunktet for denne dag, kaller vi «Kristi dag». Denne dag kjenner ingen, ei heller Jesus, kun Faderen vet om dette spesielle øyeblikk når Kristus får beskjed, alt er klart, bruden skal hentes hjem. Denne dag komme Jesus med et bydende rop og en overengels røst. Vi vil møte en med tydelig autoritet, kraft og verdighet som har ventet lenge på dette spesielle øyeblikk, da brud og brudgom skal forenes. Dette rop og den mektige røst som skal lyde, vil ryste hele ondskapens hær og det sataniske rike.
De ufrelste vil ikke høre eller merke denne røst, men vi som er frelst og har den Hellige Ånd som pant i våre liv, vi vil gjenkjenne røsten den vil gi gjenklang i vår ånd. Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. (Joh10:27)
Ingen behøver å fortelle oss i det øyeblikk, hva er det som skjer? Vi vil merke et spontant indre Åndens vitnesbyrd, nå kommer Han. Selv om vi aldri tidligere har hørt en så tydelig tale som i det øyeblikk, Skriften bruker på gresk utrykket «in atomo» som betyr: i løpet av «en millionte-del sekund», skal denne hendelse skje. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. (1 Tess 4:17)
Guds basun. Basunen skal lyde.1 Tess 4.16 Israels folk var kjent med basun-lyden under ørkenferden. De blåste i basunen når de skulle slå leir, og det samme skjedde når de skulle bryte opp og dra videre. Basun var svært viktig i Israels historie, ofte i forbindelse med store og viktige begivenheter. Når folket hørte basunens lyd, gav de akt. Det var enten et signal til samling, til oppbrudd og videre vandring mot nye mål, eller et kall til høytid og fest.
Når hedning folkene hørte basunens lyd blant Israels folk, så hadde de ingen kunnskap om hva dette kunne bety, de var fremmed for denne lyd og skjønte ikke hva som foregikk. Israels barn derimot de forstod og hadde lært basunens «språk». Paulus bruker dette bilde når han skriver: Basunen skal lyde, og de døde i Kristus skal først stå opp. Dette øyeblikk skjer når Jesus kommer for å hente brudeskaren hjem. Dagen nærmer seg, tegnene er tydelige, vi går og venter, basunen skal snart lyde ……
Det kommer et deretter. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. (1 Tess 4:17)
Alle de frelste hensovende fra tidligere generasjoner vil denne dag og i det øyeblikk bli kalt ut fra sine graver, de som fikk sin grav i havet, eller ble gravlagt på slagmarken. Da blir de reist opp i helliggjorte legemer, som er sunne, uforgjengelige herlighetslegemer. Det øyeblikk av herlighet som vi da ikledes og over-kledes med, blir en stråleglans som vil lyse av renhet, hellighet og skjønnhet. Jeg tror der i lufthimmelen i Djevelen og ondskapens domene, vil dette herlige øyeblikk når brud og brudgom møtes utløse et lysglimt og et seiersrop med et rungende «Halleluja» som vil ryste mørket og ondskapen hær.
Vi skal løftes av Åndens kraft i skyer opp i luften for å møte Herren. Hvilket mektig syn og hvilken dag det blir! Dette er forløsningens dag for Kristi menighet. For første gang skal da hele Guds frelste menighet fra alle tider, alle folk og nasjoner være samlet på ett sted. Og de skal aldri mer skilles, for da skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord. (1 Tess 4:17–18)
Hvilken dag det skal bli når min Jesus jeg får se.
Når for Hans fot jeg kneler ned, som en gang
døde i mitt sted. Når Han tar meg ved sin hånd
og leder meg til løftes land. Hvilken underfull
dag det vil bli.
I tiden som følger etter bortrykkelsen, vil det skje mye mer, både i himmelen og på jorden. Da er spørsmålet: Har du passet i orden, er du reiseklar, Jesus kommer snart!